Det er julemorgen, fortsatt kaldt ute, men masse hjertevarme innendørs. Alt som må gjøres er gjort – det andre – det tar vi et annet år.

Litt gaver ligger under treet og på kjøkkenet står verdens beste mann – i pysjbukse og nissehatt der han gnir kveldens andesteg inn med krydder fra sommerens urtehave. Jeg kunne aldri ha gitt meg ut på denne julebloggingen uten deg…

Det var noen her forleden som prøvde å gi meg dårlig samvittighet for å være lykkelig. Ja jeg er lykkelig, gladere og sterkere enn på lenge.  Tryggheten jeg føler gjør meg i stand til å dele noen av mine juleforberedelser med dere. Så kjenner du i dag det minste snev av lykke eller glede – så grip den og ikke slipp taket.

Prinsessemammaen og jeg har laget denne julebloggen fordi vi ønsket å dele noen av våre juleforventinger. Nå lager jeg esker som en proff og hun legger hjemmelagede sjokoladetrøfler under treet hjemme. Dere to har vært de beste bloggpartnere noen kan ønske seg….

Det kom derimot som en stor overraskelse for oss begge at så mange kjente og ukjente har tittet innom oss denne måneden.

En hjertelig takk for alle hyggelige kommentarer og gode klemmer vi har fått alle fire. 

JuleVidunderet er veldig fornøyd med samboerskapet, men det er slitsomt med en ung studinne i nissedrakt hele døgnet – men så er hun utrolig søt da. Langt over gjennomsnittet  kosebikkje og glad i å ligge under teppet sitt – så da vet du hva JuleVidunderet planlegger for romjulen.

Nesten hele studielånet er gått med på godbiter for å glede dere med Miss VGB 2007 – Prinsessen….  

Klart at JuleVidunderet i gips gjør at ting ble annerledes. Den beste julegaven for oss er tross alt at han kommer fra benbruddet uten men…..

Nå er han julepyntet med reinsdyrsokk på gipsen og ny sløyfe. Dyrlegen er fornøyd, så vi ser frem mot et nytt år med Vidunderet vårt.

Uansett hva dere måtte si – det lukter altså ribbe her…

Dere – alle dere som har lest og kommentert –  dere har skapt denne bloggen.

Tusen ganger takk –  for dere har gitt Prinsessemammaen og Phenixmum med godbikkjene – den aller beste desembermåneden ever… 

Denne bloggens aller mykeste juleklemmer – med  ekstrasmasker med kardemommesmak til alle vår hundevenner … og alle de andre…

GOD JUL alle sammen

  –  vi setter igjen et trau med setterpepperkaker før vi lukker døra…

Skal du ha fyr på peisen så får du legge på en kubbe…

Takk for oss for denne gang…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ja, nå er det ikke lenge igjen til juleaften og vi i julehjørnet er snart i mål med alle ting som står på listen. Sjokoladetrøflene er i kommet til rette i sine små julebokser med bånd og merkelapper på. Siste brett med setterpepperkaker står i ovnen. Julevofsene er nyvasket og slapper bare av foran peisen, mens for oss er det snart på tide å finne frem bøtte og klut. Men når gulvet er rent er det tid for å finne den gode juleroen, også får det som vi har glemt få forbli ugjort. Nå er det tiden kommet for å nyte familie, venner, vofser, gode TV program, kanskje en film eller to og all den gode maten.  

Senk skuldrene og nyt den tid man har sammen.  Jeg vil avslutte dagens innlegg med den gode gamle Julekveldsvisa av Alf Prøysen og ønsker dere alle sammen en riktig fin lille juleaften. 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Multer finnes i flere utgaver, mine er røde, perfekt modne og ikke ristet halve Norge rundt bilen……

Phenixmums fjellmultegrateng.

 Starter med å lage en god vaniljesaus av; 

6 eggeplommer
150 g sukker
5 dl helmelk
1 vaniljestang 

Kok sakte opp melken med den delte vaniljestangen
Pisk eggeplommene med 50 gram av sukkeret og deretter slår du den varme melken over mens du rører.
Hell blandingen tilbake i kjelen og la blandingen tykne oppunder kokepunktet. Må ikke koke.

Hell i ren bolle og la stå til den er helt kald, da fisker du vaniljestangen opp, skyller av den og stikker vaniljestangen ned i et tett glass med sukker…

 - voila vaniljesukker om et par dager.

Tilbake til multene, den avkjølte vaniljesausen blandes med stivpisket krem av
2 dl kremfløte,
Multene som har fått tine sakte i kjøleskapet  sukres passe ( 500 g multer trenger ca 150 g sukker).
Så fordeles multene i små ildfaste fat,
dekkes over med vaniljesausblandingen og settes under grillen i stekeovnen et par minutter.

Serveres varme ! 

Ris a’la mande som Mormor lavet den

 Ta 1 dl grøtris og skyll den godt i kaldt vann. Ha risen i en god kjele med 2 dl vann og la dette koke på svak varme til nesten alt vannet er absorbert inn i risen.

Spe med 6 dl H-melk og en splittet vaniljestang, 2 ss sukker og en knivsodd salt.
La dette koke opp under kontinuerlig omrøring.
Pass godt på så grøten ikke legger seg ved.

La den småputre i omtrent 40 minutter til det blir en god risengrynsgrøt. Ha den over i et fat og sett den til avkjøling på benken. Når grøten er kald – kan du strø en teskje sukker over grøten, dekk den med plastfolie og sette i kjøleskap til neste dag.

Neste dag tar du grøten ut og plukker ut vaniljestangen.
Visp opp grøten med en miksmaster.

Deretter pisker du lett ( ikke stivpisket)
4 dl kremfløte med 2 ss sukker
og blander krem og grøt med lett hånd med en slikkepott. Forsiktig med en lett hånd.

Tilslutt  vender du inn en neve hakkede, skåldede mandler.

Denne desserten skal i den vakreste bollen du har – gjerne en gammeldags en – har du ikke arvet så sjekk loppemarkedet eller bruktbutikken …

Serveres med lun kirsebærsovs ved siden av.
Den lager du ved å åpne en boks hermetiske kirsebær, hell i en kjele sammen med kraften, et  drammeglass med kirsebærlikør, en kanelstang og 1 dl sukker
- la trekke opp til kokepunktet og sukkeret er løst opp, 1 minutt eller 2 er nok til å få smaken ut av bærene.
Lag en jevning av 1 ss potetmel utrørt i kaldt vann – tilsett den i tynn stråle i sausen mens du rører.
Sausen tykner når den står – så ikke la den bli for tykk

Jeg har bundet noen furukvister og en krans av myrt og mynte til dem begge.
En sløyfe i favorittfargen, noen glitrende stjerner til min mor og  de gode lubne englene til min far.
Julaften tenner jeg to lys på hver grav – ett for meg og mine og ett for den som ikke ligger i den graven.
Slik er julen for mange av oss – at besøket på graven er båndet som holder den skjøre julefreden sammen.
Lar Stein Mehren si det for meg – og kjenner roen senke seg over meg.. 

Bånd

De ligger der på hver sin kirkegård
Far min og mor, i hver sin ensomme grav
og jeg var den som skulle forbinde denne
skjøre tosomhet med livets levende bånd
Ja, ennu hver julaften løper jeg mellom dem
og tenner lys; Kanskje det er meg selv
jeg på et barns vis forsøker å holde sammen
Forenet som de nå engang er i meg og mitt
Og jeg vet ikke hva som gjør mest vondt
Å føre dem sammen denne ene dagen i året
Eller å se dem så langt fra hverandre
strukket ut mellom verdens begynnelse og slutt

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det var en gang en gjetergutt som lå under den varme dundynen sin. Da så han for sitt indre øye – uten å vite om han drømte eller var våken – hvordan det lille barnet lå i den harde krybben sin på en håndfull strå og frøs, fordi det ingen dyne hadde.

Han så tydelig både barnet som lå på det fattige leiet, og seg selv, som lå under dynen. "Dette er for galt" tenkte han, "her ligger du godt og varmt mens det lille barnet må fryse i stallen".Og i et hopp var gjetergutten ute av sengen og rullet dynen sin sammen, og han tok den under armen for å bære den til det sted hvor han hadde sett barnet.

Men da han gikk med dynen under armen, barfotet og hurtig over snømarkene, stod med en gang en lysende engel foran ham. Og engelen sa " Vær uten sorg og bekymring, du gode menneske. Det lille barnet fryser for alle menneskers skyld også for din.

Men du skal engang sitte ved barnets side i himmelen, og når klokkene ringer juledagen inn, da kan du ryste dynen utover jorden, så dunene danser og virvler nedover mot marken".

Og når det nå snør på juledagen, da vet vi at gjetergutten ryster dundynen, så de lette, hvite dunene danser og virvler  og hyller alt inn i uskyldens farve. Og busker og trær og skog og mark sover rolig under det lune teppet som engang ble gitt det himmelske barn, og som derfor kommer alle skapninger til gode.

Denne legenden hentet fra en bok av Anne Lise Mellby, la jeg ut i fjor på denne tiden på Den lange veien – den er tilegnet alle mine bloggvenner -  kjente og ukjente

 – men først og fremst en liten gutt jeg aldri hadde blitt ”kjent” med uten denne tiden på vgb. Måtte glede og lykke følge deg på veien…..skal  riste dundynen litt ekstra for deg i denne kvelden……

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nå har det seg slik at  denne bloggeieren har ledd seg gjennom natten…..ikke  med julebordkjolen  på eller med akevitt under bringa – men i en 20 år gammel bil…med junior ved rattet ..og mor med instruksjonsboka..

Vi fant aldri ut av varmeapparatet til Tantens bil…vi frøs…..kjørte i 20 med en bil som aldri har passert 60 …og ingen av oss har ledd så mye på lenge… 

Med JuleVidunderet og alle julepakkene i baksetet….skotskrutet setetrekk…og 14 tommers dekk…og manuell choke… 

Tilslutt måtte vi krype til korset – kjøpte defrostspray og tørkerull – og to kaffe på en døgnåpen bensinstasjon…sprayet og pusset…flirte og lo oss gjennom natten…stoppet og sprayet…..pusset og sneglet oss hjemover med stivfrosne tær… 

Dagens innlegg er derfor en smule improvisert…..ler litt til her jeg…og smiler til min sønn…..takker for en herlig natt  med frosne tær…unnskyld at det stinker myggspray av meg her…

En eller annens onkel  fortalte meg denne over kalkunen en førjulssøndag – om  Jolegeita, Julereien og andre juleskremsler . Siden ble denne onkelen min venn – og disse linjer for å fortelle deg onkel Eyvind … at jeg savner deg….

Langt tilbake  - i oldtiden  -  noen sier  til vintersolverv  - andre selveste julaften – og enda flere sier 13 dagen – da viste Julereien seg…

Unge menn, gjerne ugifte, fra gård til gård – huiende og skrikende, høyt til hest i full galopp. De ble traktert som skikken var med det beste på hver eneste gård– og hestene ble etter hvert ganske så svette – dette er opprinnelsen til alle historiene om Julereien…

Da skulle du holde ungene inne – og inne skulle de gå på sokkelesten – slik at Julereien ikke hørte en lyd fra dem. Ble ungene overrasket ute  - skulle de legge seg ned med armene ut til siden – danne et kors – dette skulle skremme Julereien bort. Mange bønder tegnet også et tjærekors på inngangsdøra si – slik skulle Julereien miste sin makt.

Alt arbeid måtte være ferdig før julehelgen satte inn – låvegulvet feid slik at vettene kunne sette seg ned på et rent gulv. Alle bøtter måtte inn – ellers ville Oskerreia skape lyd i tunet.

En ljå i høyet, en sigd i kornet eller et jerngreip i bekken ville også gi vern mot de onde. Kom Julereia skulle hun trakteres med julebrød eller bolle med rosiner – ble hun ikke traktert med dette ville hun ta med seg en kalv som niste.

Selveste Jolegeita var stygg som juling – med et horn i pannen og et digert gap. Dette var ei villgeit fra fjellene på vestlandet. Hun levde høyt til fjells – etter hvert som julehøytiden nærmet seg kom hun nærmere gårdsbebyggelsen. Tilslutt på julekvelden stod hun på tunet  og spiste risgrøt. Så det gjaldt å ha ei stor risdynge på tunet julekvelden – ellers ble Jolegeita vred og skapte ufred i tunet. Når hun ble mett og julehelgen var omme – så dro Jolegeita til fjells  - alt de hørte var den svake brekingen hennes -og  var hun mett hun  kom ikke tilbake før neste år.

Mens andre oppfatter Jolegeita som en slags julebukk – i fjellene mellom Valdres og Hallingdal var Jolegeita en slags julebukk. Gjerne  en flokk med unge ugifte menn som kom ubedt til fest. Ofte med medbragt spillemann til romjulsfesten. Det kunstige geitehodet og et tøystykke som gjerne skjulte en mann eller to var et skremsel titt brukt for å få ungene til å oppføre seg ordentlig og med respekt for den eldre – litt klokere – garde.

Jolegeita møtte jeg aldri – men må si at litt redd har jeg vært – når jeg krysset gårdstunet en iskald førjulskveld….egentlig er jeg det fortsatt …..

Illustrasjonsmodellen av Jolegeita er lånt fra Flekkefjord Museum – tusen takk

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Etter noen deilige og rolige dager på hytta har nå NissePrinsessen og Prinsessemammaen retunert til hverdagen. Vi hadde det flott på fjellet med 10 pluss grader, snø og sol hver eneste dag.

Vi vet det er mange her på bloggen som drømmer om litt snø nå om dagen så vi vil derfor dele noen av inntrykkene fra turen med dere alle sammen

Da er det bare å spenne på seg skiene for her er det et lite stykke fra bilen til hytta. Klementiner har vi husket i sekken samt ferske setterpepperkaker til alle som vil ha Og der det er hjerterom er det husrom så vi har plass til alle

På fjellet er soloppgangen like vakker som solnedgangen, og trærne med hengene grener fulle av snø gjør at alle bekymringer forsvinner for et øyeblikk.

NissePrinsessen er derimot ikke så opptatt av lyset og trærne men søker heller ned i snøen for spennende spor og lukter. Snø er herlig syns hun.

På en av våre turer kom vi til et område med mye skare og jeg syns dette bildet var litt søtt så måtte bare ta det med, selv om det er hel usesnurert med tanke på ivrige JuleVidunder øyne :)

Men kvelden kommer sigende på enten man er hjemme eller på fjellet så vi takker for at dere ble med oss og håper også dere fikk slappe litt ordentlig av.

Vi vil med dette avslutte vår lille tur med et lite dikt.

Landskap med sne 

Det er om natten det sner 

Stille skjer det fra store trær                                                                                                                                                      og du har forlatt ditt liv                                                                                                                                                              for å komme til meg 

Du lener deg over fra søvnen og                                                                                                                                                 hit fra nettenes hvite mørke                                                                                                                                                     står du smilende over meg 

i landskap lysende lik kjærlighet                                                                                                                                             der skyggen av ditt liv sner                                                                                                                                                        langsomt ned i meg 

                                      – Stein Mehren -

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kjærligheten til sjokolade er ofte livslang ….full av sødme og bitterhet…en kjærlighet uten fornuft…en luksusvane vel verdt å unne seg i julen….
Til jul hører det med litt hjemmelaget sjokolade; 

Sjokoladetrøfler  til å grine over…

 660 g sjokolade ( 65 -72%) - smeltes i vannbad .

Vil du ha litt variasjon så kan du godt, bruke halvparten lys sjokolade og den andre halvparten bitter sjokolade.
Pass på at det ikke kommer vann eller damp i sjokoladen mens den smelter – og ikke rør før all sjokoladen er smeltet.

Varm opp 4 dl kremfløte og1 dl glukose ( kjøpes på apoteket)
Til fløteblandingen kan du gjerne tilsette 10 hele stjerneanis som får trekke med hele tiden.
La blandingen trekke rett under kokepunktet i 10 minutter. 

Mine favorittpoteter hører også julen til-
         de lager du slik ; 

150 g paranøtter uten skall
1 ss bringebærhonning
2 ts rosenvann ( fås på apoteket)
125 g marsipanmasse
75 g melis
40 g hvetemel
1 eggehvite
1 ss sterk espresso

Kjør 100 g av paranøttene kjapt i food processor, sammen med rosenvannet og honningen. Hell det over i en liten bolle og bland med revet marsipanmasse, melis, mel, espressoen og eggehviten. Grovhakk resten av paranøttene fint med en kniv og bland godt. Ta blandingen ut på en plate (gjerne marmor) og elt deigen sammen. Pakk den godt sammen med plastfilm og legg den i kjøleskapet i 1 time.
Rull ut til jevnstore kuler ca 35 stykker. Rull kulene i kakao blandet med litt kanel og sett på en stekeplate kledd med bakepapir.
Stekes ved 150’C midt i ovnen i 15 minutter. De blir faste når de blir kalde – så ikke lenger enn 15 minutter.

Dette er en konfekt som ikke er like søt som annen konfekt – men med en spennende ny smak. Har du ikke paranøtter så har jeg prøvet denne med hasselnøtter og det ble også veldig godt

Lykke til med slikkmunnkonfekt …kjøp endelig noen ekstra plater sjokolade når du handler inn til jul…for…intet er bedre enn en tidlig romjulsmorgen – med  gammeldags  varm sjokolade i koppen og litt god bakst ved siden av… kanskje en hyggelig tegnefilm  og pysjen – jul er også ro og tid sammen med dine… og husk  at sjokolade skal aldri hunden ha…  

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En av julens høydepunkter er når den første julestjernen kommer i hus. Hos oss skjer ikke det før siste helgen før jul. Og da skal den være rød – julerød.

Opprinnelig kommer julestjernen (euphorbia pulcherrima) fra Mexico. Julestjernen tilhører vortemelkfamilien. Den er egentlig en viltvoksende staude eller mer som en busk som kan bli flere meter høy. Aztekerene brukte julestjernen som febernedsettende og den siste aztekerkongen Montezuma fikk julestjernen bragt til seg i Mexico City – dette da byen ligger så høyt at det var vanskelig å få planten til å vokse der. I Chile og Peru omtaler de Julestjernen som Crown of Andes.

Amerika elsker julestjerner og masseproduksjonen av julestjerner var kommet langt der på 1960-tallet. Det var ikke en ”planlagt fødsel” da et norsk gartneri kunne fremvise den første norske julestjernen ”Annette Hegg” midt på 60-tallet. Det amerikanske gartneriet hadde solgt en plante ved en feiltagelse og ønsket derfor å prøve saken for en norsk rett. Den norske gartneren vant frem og planten var jo allerede i Norge – så i løpet av få år ble julestjernen allemannseie.

Det finnes over 100 sorter av julestjernen. Det du tror er blomsten er egentlig bladene. Selve blomsten er den gule pollenbæreren som sitter midt i stjernen. Nordmenn elsker julestjerner, det produseres nesten 6 millioner av dem i Norge og vi kjøper 1/3 del av årsproduksjonen den første helgen i desember.

Ryktet som tanteblomst er i ferd med å forsvinne. Nye fargekombinasjoner og arter er ferd med å erobre også det unge juleblomstmarkedet.  Julestjernen er juleblomsten for mange generasjoner

Julestjernens melkesafter kan gi et utslett eller kløe. Men planten er på langt nær så giftig som ryktet sier. Ved inntak av julestjernens blader vil du høyst sannsynlig bare få litt vondt i magen eller en allergireaksjon. For å innta en dødelig dose – må det betydelige mengder julestjerneblader til.

Julestjerner prissettes etter hvor mange blomster som er på stilken. Velg en kraftig plante med lite eller ingen pollen på den gule blomsten. Insister på å få den pakket godt inn før du tar den med ut fra blomsterbutikken. Den vil ikke ha noen form for trekk og en sikker måte å få julestjernen til å felle bladene er å sette den i vinduskarmen inntil et kaldt glass eller en varmluftblåsende radiator.

Julestjernen er flott som snittblomst og vil du ha den til å stå julen over som snittblomst holder du snittflaten på blomsten over åpen ild noen sekunder.

Vakkert på julebordet er også de små ministjernene. Akkurat stor nok til å putte i en lekker gammel kaffekopp og la den pryde julens festbord.

NissePrinsessen er på vei hjem fra fjellet og JuleVidunderet sender forelskede klemmer til den røde skjønnheten……phenixmum tenner på peisen og legger storbukkskinnet frem på gulvet……

Gløggessensen er klar og min elskede har snittet mandler til langt på natt….

JuleVidunderet var i skogen i går og viser frem at han er straks klar for mer lek og moro i snøen. Med glimt i øyet som før…..så ikke kast bort denne flotte dagen på stress og mas. Hold hviledagen hellig og gled dere til jul…..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Her holder vi løftene – storbyferien er rett nok avlyst grunnet uforutsette hendelser ( fraktur av leggben). Men vi går for alternativ 2 – favorittreisemålet . Vi tar en tur til Strømstad vi.

Skal man av gårde så start før dagslyset er kommet, for det dreier seg mye om kø. Kø nedover E18 grunnet andre uforutsette hendelser ( tunneltrøbbel og lettere datakluss hos ansvarlige veimyndigheter). Kø ned til fergeleiet grunnet stor pågang fra ivrige shoppere. Kø ved innsjekkingen og deretter heiskø.

JuleVidunderet’s romtilbud er litt under vanlig standard, men etter litt overtalelse fra min elskede ble han oppgradert til noe mye bedre.

Her er alle fasonger, aldre og dialekter. Dårlig ventilasjon og skyhøye priser på noe brødlignende fra i går. Glemte kaffekøen. Hoppet over traktekaffen og og køen. Latte med medbragt sjokolade får blodsukkeret opp til et bedre nivå. Pensjonistene på bordet ved siden av har kjentmannsprøven – så de starter dagen med kaffe avec.

Men vi har åpenbart alle felles mål her – taxfreebutikken. Så den fylles til randen med mennesker og stenges deretter for de neste 20 minuttene. De fleste virker enige om at øl er tingen. Gunstigere jo mer man kjøper. Vil gjerne bemerke at ved 8 kasser eller mer – bør medbragt truck vurderes.

Alle poser fylles og alle kvoter utnyttes. En bærepose sjokolade til 100 kroner fullfører handlingen – fornuften ligger igjen i Sandefjord. Massehandlesuggesjonen er en kraftig motor. Vi finner en ny kø – heisen ned til bildekk. Og deretter en kø ut av båten.

Men så er det jamt slutt altså.

Første vei til venstre etter fergeleiet. Rett inn til fiskehandleren. Phenixmum’s humør begynner å lysne ved dette synet.

Etter lunch med blodfersk helstekt flyndre med pannefreste krepsehaler og et aldri så lite glass hvitt – er formen stigende. JuleVidunderet går for nystekt fiskekake og koser seg foran peisen med nissen.

Stort salatbord, ferskt brød, isvann, varm lunch med fersk fisk, kaffe og så mye pepperkaker du klarer å finne plass til for 77 svenske kroner. Vi kommer igjen.

Min elskede er nå i stimen og handler så kortet er rødglødende, Masse herlige røkte spesialiteter, nedlagte sild i alle varianter og et spann med Kalixsløjrom. Alt mens reketrålere legger til kai ved bordkanten vår, for oss pakkes godbitene ned med is.

Phenixmum har planer om å brodere igjen, så har en avtale hos til optikeren – mens far og hund setter kursen mot Systembolaget. Ikke det med parkeringsmuligheter – det kalles ikke kartongvinhelvete for ingen ting.. Inne i byen ligger det skikkelige Systembolaget. Her handles den ” lovlige kvoten” med gode viner til jul. Brunello de Montalcino og Barolo er godt til rypene….en flaske Sauternes til noen franske julespesialiteter og der fant jammen phenixmum en flaske dansk juleakevitt også….

Det hele begynner å se mer lovende ut… særlig etter det obligatoriske besøket i sportsbutikken,  da er det bare å lage plass til en laubærbusk på 150 cm med potte. Ikke fra sportsbutikken – men noe må jo phenixmum bruke julegratialet på…anbefaler nabobutikken til sportsbutikken ( min lavendelleverandør er nå avslørt)…

Etter bensinfylling ( mye billigere), julesigarinnkjøp(vannvittig mye billigere) og sjokoladeorgie i smågodtbutikken ( valrhona…mmmmm) – så er det like før undertegnede bytter statsborgerskap.

Vel, vi må  jo ha noe i den medbragte kjøleboksen for at dette skal kalles storbyferie. Styrer unna tilbudsflesket til fordel for der det er godbiter og hente. Vognen fylles med frittgående gårdsender, pata negra skinke, kalvestek, ravioli med karljohansvamp, lagret whiskeycheddar fra Kvibille, friske krydderurter til en tier og diverse poser med JuleVidunderets favorittgodis.

Gløggkrydder til julebloggkjøkkenet, hermetiserte cherrytomater, sølvløk og cornichons.  Speltmel og zoegakaffe.

Ikke en bitteliten ribbe eller noen gram lettsaltet flesk – vi skal tross alt holde liv i norske bønder etter denne turen. Velger du rett og se skogen for bare trær- så er det muligheter selv rett over grensen.

Flere pauser, tollkontroll og en evig lang kø hjem langs E6 senere – så er vi hjemme. Akkurat i tide til å tenne utejuletreet – for det er en lang dags ferd mot natt å reise på storbyferie med phenixmum og JuleVidunderet.  God tur og vis frem den tålmodige siden av deg til jul. Alle får og et smil i handlestresset hjelper på servicenivået.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Danske stjerner

Mørdeig av

400 gr hvetemel

200 gr usaltet smør

200 gr sukker

1 egg

Kjør denne i foodprocessoren til den så vidt smuldrer seg – ikke for lenge. Ta den ut og kna den lett sammen. Pakk i plast og legg i kjøleskapet til hvile i en halv time.

Kjevle deigen ut med så lite mel som mulig, og stikk ut stjerner med en pepperkakeform. Ca ½ cm tykke. Sett over på bakepapirkledd stekeplate og stek i 15 minutter ved 200’C – de skal være helt lyse.

Marsipanlag;

Ta 250 gr marsipan og elt den sammen med litt melis og litt romessens. Kjevle den ut med litt melis. Stikk ut stjerner med samme former som mørdeigstjernene.

Montering;

Stryk et tynt lag med aprikosmarmelade på de avkjølte mørdeigsstjernene. Legg marsipanstjernene på toppen – og stryk over en glasur av 100 gr melis

2-3 ss vann med romessens.

La stivne litt før du legger på fat.

Nu reiser JuleVidunderet og mor til dyrlegen – kos dere med noen stjerner – og kanskje blir det en liten NissePrinsesseoverraskelse til kveldsgløggen.

Ha en flott dag og gi noen du møter på din vei en god klem eller to.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende